Rødlysterapi kan virke som en moderne trend, men historien begynner for over seksti år siden – i et laboratorium i Budapest. På 1960-tallet observerte den ungarske legen Endre Mester at svakt rødt laserlys påvirket vev på uventede måter, blant annet hårvekst og sårtilheling hos forsøksdyr. Fenomenet han beskrev, fikk senere navnet fotobiomodulering.
Funnene vakte nysgjerrighet, men feltet forble lenge en nisje. Det som løftet det ut av laboratoriet, var – av alle ting – romfart.
Her er den korte historien om hvordan rødt og nærinfrarødt lys gikk fra planteforsøk i rommet til hudklinikker og hjemmemasker.
NASA trengte lys i rommet – og fant noe mer
På 1990-tallet eksperimenterte NASA med lysdioder for å dyrke planter i rommet, der sollys ikke er tilgjengelig. Underveis undersøkte de også om det samme lyset kunne støtte sårtilheling hos astronauter – for i vektløshet heler kroppen dårligere.
NASAs arbeid ga feltet to ting det hadde manglet: troverdighet og teknologi. Lysdioder gjorde det mulig å levere bestemte bølgelengder jevnt over større flater – uten laser. Utover 2000-tallet fulgte kliniske studier på hud, fra Russell (2005) og Goldberg (2006) til Stirling og Haslam (2007), og senere oversikter som Jagdeo (2018).
Forskningen har også tatt uventede retninger. Ved UCL viste Shinhmar og kollegaer i 2021 at tre minutter med 670 nm rødt lys kunne bedre synskontrasten hos eldre deltakere i løpet av en uke – vel å merke når lyset ble gitt om morgenen. Studien gjaldt syn, ikke hud, men den illustrerer hvor aktivt feltet fortsatt er.
I dag er lysbehandling hverdagskost på hudklinikker – i Norge tilbys det blant annet hos Aleris og Beth's Medispa, og Norsk Helseinformatikk omtaler fotobiomodulering i sine artikler. Det som er nytt de siste årene, er at teknologien har blitt liten, rimelig og trygg nok til å flytte hjem.
1960-tallet
Mester beskriver fotobiomodulering i Budapest.
1990-tallet
NASA: plantevekst og sårtilheling i rommet.
2000-tallet
Kliniske hudstudier og systematiske oversikter.
I dag
Hudklinikker – og masker hjemme i sofaen.
Fra romstasjon til ti minutter på badet
BODYLABNORDIC-masken står i denne tradisjonen: 400 lysdioder fordelt på fem bølgelengder, med de godt studerte 633 og 830 nm i kjernen, 50 mW/cm² og automatisk stopp etter ti minutter. Prinsippet er det samme som i klinikkmaskinene – levert i et format på 325 gram medisinsk silikon.
Historien forplikter også til ærlighet: Feltet er fortsatt i utvikling, og ikke alle bølgelengder er like godt dokumentert – 1072 nm har for eksempel tynnere grunnlag enn 633 og 830 nm. Det hører med til en historie som fremdeles skrives.
"Seksti år med forskning ligger mellom Mesters laboratorium og masken i sofaen din – og historien skrives fortsatt."
Fra Mesters observasjoner via NASAs lysdioder til dagens hudklinikker og hjemmemasker: Rødlysterapi er ingen døgnflue, men et forskningsfelt som har vokst jevnt i over seksti år. Den lange linjen er kanskje det beste argumentet for å ta teknologien på alvor – og for å omtale den med den nøkternheten historien fortjener.
Vil du ta del i fortsettelsen hjemmefra, trenger du verken romstasjon eller klinikktime. Bestill masken – resten er ti minutter om kvelden.